Når kasinoavhengighet blir en skjult helsekrise

I Norge er problematisk spilleaktivitet en av de mest underdiagnostiserte helseproblemer, men tallene forteller en alvorlig historikk. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde rundt 1,5 % av den voksne befolkningen i 2022 en diagnose knyttet til problematisk eller avhengig spilling, mens en større del – om lag 5 % – ble klassifisert som i risikozone. På tross av dette er det få som søker hjelp, og kun om lag 20 % av de som trenger det får den. Dette skaper en skjør balance mellom offentlig oppmerksomhet og virkelige behov.

Kasinoindustrien i Norge har en lang historie med å tiltrekke seg både legale og illegale spillaktiviteter, og dette har skapt en kompleks situasjon. Offentlige kasinoer som på siden er ikke unntak, men de utgjør kun en liten del av markedet. De illegale spillnettverkene, som ofte opererer uten skattemessige forpliktelser, utgjør en betydelig del av den totale spillingen. Ifølge Nasjonalt stiftelse for alkohol- og narkotikakirurgi (NAKAS) er det estimert at 20–30 % av all spilling i Norge skjer utenfor lovlige kanaler, noe som gjør det vanskeligere å kartlegge og bekjempe problemet.

Kostnadene for samfunnet og helsevesenet

Problemspilling har store økonomiske og sosiale konsekvenser for samfunnet. Ifølge SSB kostet helse- og sosialsektoren i 2021 rundt 1,2 milliarder kroner årsaket av spillrelaterte problemer, inkludert sykefravær, arbeidsrelaterte skader og psykiske helseplager. I tillegg kommer direkte økonomiske tap fra selve spillingen, hvor folk bruker mer enn de har, ofte på bekostning av utdannelse, arbeid og personlige forhold. En studie fra 2020 viser at personer med spillrelaterte problemer har en 30 % høyere risiko for å bli bankrutte sammenliknet med den generelle befolkningen.

Det er også en økende tendens til at spillavhengighet påvirker barn og unge. Ifølge Barne- og familiedepartementet har antallet barn og unge med problematisk spilling økt med 40 % de siste fem årene. Dette er et alarmerende signal, da tidlig intervensjon er avgjørende for å unngå kroniske problemer senere i livet. Kasinoer og spillplattformer må derfor ha strengere regler for å beskytte de yngre, men samtidig sikre at de ikke blir skutt ned som en generell målgruppe.

Hvordan bekjempe problemspillingen

For å bekjempe problemspilling trenger vi en kombinasjon av strengere regler, bedre tilgang til hjelp og mer offentlig oppmerksomhet. En av de mest effektive tiltakene har vært innføringen av obligatoriske selvbevissthetsprogrammer for spillere, der de kan velge å begrense eller stoppe spillingen. I flere land har dette redusert antall spillrelaterte problemer med opptil 25 %. I Norge har det vært en viss fremgang med tilbudet til spillerne om å begrense tilgang til spill, men det er fortsatt mye å gjøre.

Samarbeid mellom helsevesenet, politi og kasinoindustrien er også avgjørende. Kasinoer bør ha tydelige merker og varninger som oppfordrer til å ta pauser eller ta kontakt med hjelpeorganisasjoner som Spillhelsenorge. På tross av at dette er en velkjent løsning, er det få kasinoer som implementerer det på en tilstrekkelig måte. Det er også viktig å øke bevisstheten blant befolkningen, spesielt blant yngre, om de potensielle risikoene med problemspilling.

• Ifølge SSB hadde om lag 1,5 % av den voksne befolkningen en diagnose knyttet til problematisk eller avhengig spilling i 2022.
• Estimert at 20–30 % av all spilling i Norge skjer utenfor lovlige kanaler.
• Kostnadene til helse- og sosialsektoren på grunn av spillrelaterte problemer var rundt 1,2 milliarder kroner i 2021.
• Antallet barn og unge med problematisk spilling har økt med 40 % de siste fem årene.
• Selvbevissthetsprogrammer kan redusere spillrelaterte problemer med opptil 25 %.

Norge har et ansvar å gripe inn før det er for sent. Med sterkere regler, bedre tilbud til de som trenger hjelp og økt bevissthet kan vi redde liv og unngå økonomiske og sosiale skader. Kasinoindustrien må også ta sitt ansvar ved å implementere mer effektive tiltak for å beskytte sine kunder og samfunnet som helhet.